Kommunens egentlige
formål med planen
·
Redusere utslippene til Nidelven og redusere farene for
flom
Det tekniske tiltaket vil bestå i å føre overvann i eget løp, som åpen bekk
eller i rørledninger fra øvre del av feltet direkte til Nidelven uten at det
blandes med avløp fra nedre del. Se nyhetsarkiv 01.11.2009 side 7 tredje
avsnitt.
Tilstanden på avløpsledningene er svært variabel og preget av forfall mange
steder. Ledningsfornyelsen er på et minimumsnivå sett ut fra anbefalinger fra
fagfolk på avløpsområdet. Hovedplan for avløp er forsinket. Vi understreker
at det er viktig med oppfølging og konkrete tiltak på områdene med svak
måloppnåelse. Se Trondheim kommunerevisjon Rapport
11/2012 - F Vann og avløp side 39-40
Hvorfor bekk ikke er ønskelig
·
Ingen "bekk"
fra naturlig vannkilde
- hovedsaklig forurenset spillvann fra hustak, veier og
parkering
"Bekken" vil
pr. i dag ikke ha utspring fra noen naturlig vannkilde, i motsetning til før
60-tallet.
Tilførsel av vann fra Strindamarka er nå ledet inn i Blaklibekken
og Brøsetbekken.
Vannet som nå vil komme i "bekken" vil dermed i all hovedsak bestå
av avrenning fra hustak, veier og parkeringsplasser, og vil således være
forurenset spillvann.
I Multiconsults rapport
på side 27 skrives, sitat "Bekkevannet
vil stort sett bestå av overvann fra tak, veger og parkeringsplasser i
nedslagsfeltet. Overvannet er i utgangspunktet tenkt sluppet ut i bekken uten
noen form for rensing. Overvann i bystrøk innholder partikler, bakterier,
næringssalter, tungmetaller, olje og mikroorganiske forurensninger".
Dette påpekes også i Multiconsults notat om vannkvalitet,
1. mars 2019.
·
Forurensing, algegroing
og lukt
I eksisterende
ledningsnett vil det alltid være lekkasjer, og tarmbakterier fra kloakknettet
som vil kunne finne veien til "bekken". I Trondheim
Kommunerevisjon, rapport 11/2012-F skrives, sitat "
En lekkasjeandel på 29 prosent er over
nivået på 20 prosent som fagmiljøet i Norsk Vann anbefaler som maksimum ".
Tarmbakterier og annet forurensing fra spillvann gir gode vekstvilkår for
alger, og i tillegg til et skjemmende visuelt inntrykk (se bilder fra Blaklibekken) vil det også oppstå
luktplager, særlig når vannføringen er liten eller det er tørt, som det vil
være store deler av sommeren.
Øyvind Bakken vurdert i sin masteroppgave NTNU (juni 2013)
overvannskvalitet i nedslagsfeltet for Fredlybekken.
Det konkluderes med at analyser av overvannsprøver tatt høsten 2012 viste at
en åpning av bekken sannsynligvis ikke ville klare å tilfredsstille kravene
til "god økologisk tilstand" i henhold til vanndirektivet.
I Multiconsults Notat om vannkvalitet (1. mars 2019.):
"Dyreliv i by forurenser vassdrag bakterielt, spesielt avføring fra
fugler, duer, kjæledyr som hund og katt, og rotter i avløpssystemet. Bekkeløp
og omgivelser bør utformes slik at de i minst mulig grad innbyr til opphold
for fugler om en skal oppnå lavt innhold av tarmbakterier. Det er lite
sannsynlig at bakterier vil kunne renses effektivt i naturlige renseprosesser
i Fredlybekken, i og med at oppholdstiden i bekken er så kort, i
størrelsesorden 15-20 minutter i øvre del".
En artikkel i Scentific American
påviser en mulig sammenheng mellom blågrønnalger og ALS.
Denne problemstillingen påpekes også av Hans
Utkilen (professor emeritus ved Høgskolen i Telemark) og Nina
Gjølme
(overingeniør ved Folkehelseinstitutte) i
artikkelen Cyanobakterier
·
Svært liten vannføring - og tørr
"bekk" i tørre periode
Fredlydalen
Velforening har i flere tidligere innspill til kommunen fremhevet faren for
at "bekken" faktisk vil være tørr i perioder hvor det ikke er
nedbør eller smelting av is/snø.
Bakgrunnen
for denne påstanden er det faktum at tilhørende nedbørsfelt ikke har en
naturlig vannkilde med avrenning, og at det ikke er noen kjente forekomster
med "oppkomme" av vann fra grunnen.
I Multiconsults rapport
side 26 påpekes
at
vannføringen kan bli tilnærmet null i tørre perioder. I tillegg viser det seg
et vesentlig grunnlag for beregning av vannmengdene har vært feil da det er antatt
at myrområder ovenfor Steinan og Lohove vil tilføre "bekken" vann. I dag er
imidlertid dette vannet ledet inn i Blaklibekken.
Dette betyr at beregnet vannmengde er for høy, og i
praksis vil bekken være tørr i lengere perioder enn det Multiconsult har
antatt.
Grøntområder
med varierende jordsmonn, planter og trær, skogbunn etc. har en stor evne til
å absorbere og holde på vann. Kun ved langvarig nedbør (eller store
nedbørsmengder over kortere tid) og når jordsmonnet ikke lengre klarer å
holde på vannet, vil det skje en avrenning nedstrøms nedbørsfeltet. I tillegg
vil en evt. avrenning motvirkes av evaporasjon samt evapotranspirasjon fra
planter og trær.
Det er derfor oveveiende
sannsynlig at "bekken" vil være tørr når det ikke regner og det
ikke skjer avrenning fra grøntområder. Kommunen har i løpet av de 10 årene
denne prosessen har pågått ikke lagt frem noen dokumentasjon som tilbakevist dette !
Vår påstand er derfor uendret - "bekken" vil
forbli tørrlagt i tørrværsperioder når det ikke er avsmelting av is eller
snø.
I
sommerhalvåret med moderat nedbør, når grøntområder absorberer og holder på
vannet samt motvirkning fra evaporasjon og evapotranspirasjon, vil derfor
vannet tilført i delstrekning 7 bestå kun av forurenset
overflatevann, dvs. avrenning fra veier, parkeringsplasser, fortau, hustak
etc. Dette vannet vil inneholde toksiske forbindelser og bakterier, slik
påpekt i Multiconsults notat om vannkvalitet, 1. mars 2019.
·
Feilaktig om
flomsikring
I Planbeskrivelsen
pkt. "Klimapåvirkning- flom" hevdes følgende: "Et åpent bekkeløp vil i prinsippet medføre en økning i
sikkerheten mot framtidige flomhendelser."
NVE mener
anlegget bør dimensjoneres for kulminasjonspunktet for en 200-års flom + 20 %
på grunn av antatt framtidig økt avrenning som følge av klimaendringer.
Vannmengden for en 200-års flom +
20 % er estimert til ca. 3600 liter/sekund ved profil nr. 2000
. Her er det planlagt at
overflatevannet skal flomme ut i åpent terreng i en lengde på 370 meter, før
vannet igjen skal inn i et nytt rør ved profil 1630 (4800 l/sek ved 200-års
flom).
I utløpet til åpent terreng vil både det statiske- og dynamiske trykket man
hadde i røret gå tapt. Kapasiteten til å føre flomvannet videre etter 370
meter inn i neste rør kan derved bli sterkt redusert.
Den slags
"punktering" av vannstrømmen er en "energidreper" som må
kunne sies å være det omvendte av flomsikring. I tillegg kommer den reelle
faren for at inntaksrister kan tettes igjen, som ytterligere vil øke risikoen
for at vann går utenom inntaket.
Vi ber kommunen fremlegge dokumentasjon på at åpning av bekkeløp i øvre
del av delstrekning 7, for så å føre den inn i rør igjen i enden av
delstrekning 7, vil representere en bedre sikring mot flom enn å føre
overvannet i rør på den samme strekningen.
·
Negativt Miljøregnskap
Det er et faktum at eksisterende avløp for spillvann skal
utbedres i dalbunnen.
Dette medfører graving av trase for rørledning og igjenfylling. Merarbeidet og tilleggs-utslippet av
forurensing fra anleggsmaskiner knyttet til å legge ned ett ekstra rør for
overvann vil være svært lite i forhold til anlegg av en konstruert bekk.
Etablering av et bekkeløp med plastring av sidekantene vil derimot føre til
betydelig merinnsats i form av ekstra graving, bortkjøring av masser,
tilkjørsel av grus, tilkjørsel av steiner for erosjonssikring m.m.
Et stort bidrag til ekstra forurensing
vil også over tid være knyttet til nødvendig vedlikehold av bekkeløpet. Multiconsults notat om vannkvalitet datert
1. mars 2019 (dokumentkode 10204076-RIVA-NOT-001) påpeker følgende i kapittel
4.3: "En må påregne årlig
utskifting av hele eller øvre deler av massene i filteret i tillegg til å
følge opp planter på toppen slik at filteret ikke gror igjen og at ønsket
vegetasjon opprettholdes. "
I klartekst betyr dette årlig trafikk av gravemaskin og lastebil for
bortkjøring og deponering/behandling av forurensede masser og tilkjøring av
nye masser.
I tillegg
påpekes i kap. 3.2 at det bør settes opp
avfallsbøtter langs stien som må tømmes jevnlig. Også dette vil tilføre
forurensing til dalen.
I sum vil
dette gi et betydelig negativt CO2-avtrykk i forhold til lukket
rørsystem.
Anlegg av en
8 meter bred grus/steinlagt trase medfører at den biologiske diversiteten som
eksisterer i dag vil reduseres sterkt. En konsekvens av dette er bl.a. at
fjerning av vegetasjon og ikke minst trær vil redusere evnen til CO2-opptak,
og ytterligere bidra til et negativt CO2-regnskap.
I et miljøperspektiv må dette sies å være svært uheldig.
·
Estestikk
I Forprosjektet hevdes det at en
opparbeidelse av delstrekning 7 med bekk, tursti og beplanting vil medfører
økt biologisk mangfold med et estetisk bedret inntrykk.
Vi hevder at etablering av "bekk" og "tursti" i
sommerhalvåret vil fremstå som veldig overdimensjonert i det trange dalføret,
med grus og stein som hovedinntrykk. Dette som erstatning for naturlig frodig
vegetasjon.
Ifølge
Multiconsults tekniske rapport kap. 6.1.3 kreves at et "bekkeløp"
skal dimensjoneres slik at en 20-års flom + 20 % ikke flommer over en
tursti.
Med en
bekkeprofil som spesifisert i figur 11 vil dette kreve en total bredde på ca.
8 meter. Herav bekk 5-, tursti 2,3- og drensgrøft 1 meter.
Utenfor Gimlevegen 13 og 15 er dalen veldig trang og dalbunnen
ca. 1,5 meter på det smaleste. Vi er derfor av den oppfatning at det i disse
partiene ikke vil være mulig å anlegge bekk og tursti med de kravene i
rapporten som ligger til grunn for prosjektet.
I tillegg vil
det ved estimert normal vannføring kun være vann i den laveste delen av
bekkeløpet, og i sommerhalvåret ved tørrvær vil det være helt tørt.
Synsinntrykket
av dette vil være en 8 meters bred plastring tildekket av grus og stein, som
i praksis vil dekke hele dalbunnen. Dette vil da fordrive den naturlige
vegetasjon og biologiske mangfoldet med dyreliv, samt redusert CO2-opptak
fra vegetasjonen som fjernes.
·
Enkelte partier av dalen
er for smal til både "bekk" og tursti
I midtre partier av øvre del av Fredlydalen er dalbunnen smal, kun ca. 2, og
dalsiden opp mot bebyggelsen er veldig bratt. Til tross for foreslått heving
av dalbunnen med 1 meter, og angitt profil på bekkeløpet, mener vi det i
disse partiene ikke er tilstrekkelig plass for både bekkeløp og tursti.
Dokumentasjon publisert av kommunen viser ingen bilder fra den smaleste delen
av dalen, kun de bredere deler av dalen, og vi har grunn til å tro at
kommunen ikke fult ut er klar over disse forholdene, eller ikke ønsker synliggjøre disse.
·
Forfall grunnet
fraværende vedlikehold, ref. Blaklibekken og Brøsetbekken
Velforeningen har vært på flere befaringer både i området Blaklibekken
og Brøsetbekken, samt intervjuet beboere.
Forholdene ved Blaklibekken taler for seg selv, og
beboere lang Brøsetbekken klager over særdeles dårlig vedlikehold.
Henvendelser til kommunen om opprydding, eller beboeres tilbud om egeninnsats
skal ha blitt avvist av kommunen.
Bildene fra Brøsetbekken viser også en bekk som
ikke blir vedlikeholdt og gror igjen. Slik var det ikke da bekken var
nyanlagt sier beboerne.
·
Muilticonsults notat om vannkvalitet 2019, pkt.
3.2.3 ledd
- Ikke Samsvar mellom innhold og konklusjon
Konklusjonen
på side 16 notatet med følgende tekst er uriktig: "Del 7 har godt fall
og det er mulig å bygge en åpen bekk med varierende strømningsforhold for god
oksygeninnblanding med terskler, fossefall, variasjon i vannstrengen, dammer,
kantvegetasjon og regnbed. Det gir godt grunnlag
for selvrensing i bekken ved biologisk omsetning ved hjelp av bunndyrsfauna
og kantvegetasjon".
Samtidig står følgende om denne
delstrekning i rapporten om vannkvalitet: "Det er lite sannsynlig at
bakterier vil kunne renses effektivt i naturlige renseprosesser i
Fredlybekken, i og med at oppholdstiden i bekken er så kort, i
størrelsesorden 15-20 minutter i øvre del."
Effektiv
selvrensing er ikke mulig med til dels tørt vannsig i åpen lengde på 370 m.
Konstruksjonen med "terskler og fossefall" på en så liten strekning
er lite realistisk og heller ikke hensiktsmessig for å oppnå vannforbedring
ved flom.
Se for øvrig
pkt. 1 (Forurenset overflatevann) og 5 (Bakterier og algeoppblomstring)
Konklusjonen er heller ikke
konsistent med mye av det øvrige innholdet i notatet.
·
Må uansett grave ny
trase for ny kloakk
Eksisterende kloakkledninger er i særdeles dårlig forfatning (kategori 4-5,
der 5 er tilnærmet ubrukelig), slik at det hele
veien ned til Nideleven uansett må graves ned nye
kloakkrør.
Vi mener derfor at kommunen vil spare store summer ved å gjøre slik Bysteret vedtok 21.11.2013, nemlig å legge parallelle rør
for overvann. Dermed kan kommunen gjøre store besparelser
- Unngår kostnader for bekketrase, "supersandfang", våtmarksfilter
og inntakskummer
- Unngår mange millioner for tvangserverv av privat
eiendom for flomsikring
- Unngår årlig kostnader for vedlikehold av bekkeløp og elementene nevnt over
Mangelfull
økonomistyring belaster bykassen - innbyggerne får regningen enda en gang
·
Underestimerte kostnader
ved tvunget ekspropriering.
Multiconsults rapport
(side 39) ble kostnaden for tvunget ekspropriasjon av 14 dekar
privat grunn, regulert til boligformål, i 2009 beregnet til kr. 1.000.000, hvilket gir en pris på 71 kr. pr. kvadratmeter
boligtomt.
Kommunalteknikks rapport Kostnadsberegning
med usikkerhetsanalyse (også utarbeidet av Multiconsult) anslår i 2013 at
kostnaden for tvunget ekspropriasjon av de samme arealer nå vil utgjøre 5.6
millioner, dvs. kr. 400/kvm.
Etter kommunens oppfatning har dermed området Fredlybekken Norges i særklasse
billigste boligtomter midt i smørøyet av en storby. I 2015 selges boligtomter
i det samme området for ca. kr. 4.300/kvm.
·
Overveiende sannsynlig
med store overskridelser
I følge Bystyrevedtak
21.11.2013 er prosjektet vedtatt gjennomført innen en totalramme på
268 mill for vann og avløp.
I tillegg kommer kostnadene for grønntareal
anslått til 31 millioner, inklusive tvangsavståelse av privat grunn.
Det er ikke avsatt noen økonomiske midler til hverken å anlegge eller
vedlikeholde prosjektets grønntareal i rådmannens
budsjett 2016-2019.
Dette er stikk i strid med Bystrevedtak
21.11.2013 , sitat «FLERTALLSMERKNAD - Ap, H, Sp, FrP, V:
Merknadsstillerne
understreker at det ikke er aktuelt å båndlegge private hager i uviss fremtid
uten klare planer for finansiering av grøntstruktur slik det legges opp til i
rådmannens fremlegg (område 1).»
Det er stor usikkerhet hva prosjektet faktisk vil koste. Dette synliggjøres
med foreløpige kalkyler (kostnadsoverslag etter anslagsmetoden) som påstås å
hevde med 86% sannsynlighet at prosjektet vil koste
mellom 269 og 328 millioner, jfr. Rådmannens
saksframlegg side 5 og 6.
Kostnader for framtidig vedlikehold er heller ikke
beregnet, og med grønnstruktur og bekk vil kommunens vedlikeholdskostnadene øke. Paradoksalt nok er det i
rådmannens budsjett for 2016 en reduksjon i tjenestetilbudet
på vel 1,8 millioner for vedlikehold av eksisterende grønnstrukturer i
kommunen.
Ladebekken kulvert, omlegging og separering var etter
tilsvarende anslag oppgitt til 70 millioner.
I saksframlegg
19.09.2013 oppjusterte kommunaldirektør Einar Aassved Hansen tallet til 90 mill.
2 år etter, i saksfremlegg
07.09.2015 er anslaget oppjustert til 108 millioner, og fremdeles
gjenstår 30 % av prosjektet.
Kun framtiden vil vise hva regningen egentlig kommer på.
Ekspress-sykkelveien fra Ranheim er et annet eksempel på
et prosjekt, som grunnet ulike årsaker, belastet bykassen med store
overskridelser, og som neppe hadde blitt realisert på tilsvarende måte hvis
politikerne hadde blitt forelagt alle fakta på forhånd.
·
Politikere blir
bondefanget når prosjektet har startet og overskridelsen kommer
Politikerne har vedtatt en totalramme for hele "Fredlybekkprosjektet"
på 268 millioner.
Dette er etter vår oppfatning et høyrisikoprosjekt, da viktige kostnader ikke
er tatt med i regnestykkene, mens andre kalkyler etter vår kunnskap er grovt
underdimensjonerte. Dette er dog en kjent strategi for å få lov til å starte
opp prosjekter, og når prosjektet er kommet tilstrekkelig langt er det så
ingen vei tilbake, og politikerne blir nødt til å ta ekstra kostnader etter hvert
som de kommer.
Ingen helhetlig
grøntstruktur
·
Ingen totalplan -
manglende avgjørelser vedr. skolegårdstomt og flerbrukshall
Detaljregulering av Fredlybekken, øvre del, Utleirvegen
– Klæbuveien skal også inneholde regulering av området Nidarvoll/Sunnland skole samt tilliggende idrettshall. Se Bysterevedtak
21.11.2013 vedtak. 4. Man er ennå ikke fattet noe vedtak om reguleringen av
dette området. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen forsøker å framskynde prosessen med å
fremme egen regulering for Fredlydalen øvre del, ved å neglisjere nevnte
vedtak, med den begrunnelse
at det så langt ikke er fattet noe vedtak, slik bystyret forlangte
!
Dette er etter vår oppfatning intet mindre forsøk på ren overkjørsel fra
kommunaldirektørens side, med tilhørende forakt for det folkevalgte organs
beslutninger.
I Rådmannens budsjettforslag 2016 - 2019 er det ikke avsatt midler til
grønnstruktur i Fredlydalen.
I Bystyrevedtaket
21.11.2013, flertallsmerknad fra Ap, H, Sp, FrP og V påpekes, sitat
"Merknadsstillerne understreker at
det ikke er aktuelt å båndlegge private hager i uviss fremtid uten klare
planer for finansiering av grøntstruktur slik det legges opp til i rådmannens
fremlegg (område 1)".
I Adresseavisens artikkel "Åpen
bekk på is" onsdag 18.09.2013 sier
Rita Ottervik, sitat "Det blir meningsløst med slik langvaring båndlegging når politikerne
ikke vet om de kan finansiere kostnadene"
Så lang har båndleggingen blitt opprettholt siden 2004 - i
11 år !
·
Grønnstrukturen blir
ikke sammenhengende
Trondheim kommunes premisser er, sitat «Etablering av sammenhengende
grønnstruktur og tursti på strekningen fra Nardosenteret
til Nidelva» sitat slutt.
Det er viktig å se dette under ett, da de opplevde kvalitetene i stor grad
påvirkes av om det blir helhetlig grønnstruktur fra Nidelven opp til Nardosenteret. Jf.
også Rådmannens svar til Ordfører av 20.03.2013, som vedrører skoleområdet.
Sitat: «Hvis det anlegges storhall på
tomta vil dette føre til et større brudd i grønnstrukturen.» «En fotball- og fleridrettshall vil legge
beslag på en så stor del av skolens uteareal for både bygg og parkering at
det ikke blir plass til to skoler på området. Dette kan medføre at kommunen
må erverve en annen tomt for helse- og omsorgssenter enn gjenbruk av tomta
hvor Sunnland skole ligger i dag.» Sitat slutt.
I Saksprotokoll
14.10.2014 "Nidarvoll skole vest for Bratsbergvegen,
mulighetsstudie" sendes saken tilbake til rådmannen.
Vi mener at verdien av et rekreasjonstilbud for
allmennheten må veies opp mot alternativ arealbruk. Med store brudd i grønnstrukturen vil det
ikke bli sammenhengende grønnstruktur, og man oppfyller da ikke KPA
bestemmelsene om sammenhengende grønnstruktur.
·
Fredlydalen øvre del er
ingen reel snarvei, og ingen lokale attraksjoner
I mange sammenhenger
etableres det turstier som representerer reelle snarveier i nærområdet, og
som dermed logisk vil bli benyttet av befolkningen i lokalmiljøet. Dette vil
ikke være tilfellet med Fredlydalen øvre del, da både Gimlevegen
og Tors veg er så godt som parallelle med dalen. Det finnes heller ingen
attraksjoner i området som vil kunne tiltrekke seg befolkningen. Vi er derfor
av den oppfatning at en nyanlagt tursti nok vil fatte nyhetens interesse, med
at dette fort blir til sporadisk bruk.
Byplankontoret villeder
politikerne
·
Bevisst villedning i
illustrasjoner om prosjektet - politikere tror liket med Ilabekken
Multiconsults rapport fra 2009 illustreres med et flott bilde av et
trappefall med vann som renner ut i en stor dam.
Bildet er fra Kanikkebekken som går fra Mosvatnet
til Breiavatnet i Stavanger.
I 2012 publiserer kommunens
prosjektleder for Fredlybekken en presentasjon med Kommunalteknikks fakta vedr.
Fredlybekken.
Presentasjonen illustreres med flere flotte bilder fra Ilabekken.
Slike presentasjoner fungerer dermed også utmerket som effektiv villedning,
da tilhørere og beslutningstakere
får
plantet et helt annet inntrykk enn det som vil være realiteten, nemlig en
"bekk" med forurenset overflatevann som hovedsaklig vil føre
spillvann i perioder med nedbør.
Ved samtale med noen politikere i bystyret har vi 2015 blitt møtt med utsagn
som "hadde det ikke vært flott å
få en bekk liknende Ilabekken !"
Dette viser med all tydelighet at kommunens strategi med bevisst villedning
av politikere faktisk virker !
·
Byplankontoret villeder
med behov for flomsikring
I september 2015, etter
kommunevalget, ser Byplankontoret muligheten til å relansere bekkeprosjektet
som Bystyret avviste 21.11.2103. Alternativ A med bekk og tursti og
Alternativ D med kun tursti presenteres.
I Alternativ A argumenteres med "hensynssone for flom" og dermed
behov for større offentlig areal.
I alternativ D, uten hensynssone for flom foreslås like stort offentlig areal.
Byplankontoret har ikke evnet å gi forklaring på hvorfor det er like stort
behov for offentlig areal med kun tursti.
Det er uansett på det rene at alternativ D har et vesentlig mindre behov
for offentlig grøntareal enn alternativ A.
Etter vår mening kan det synes som årsaken til forslaget om identisk
offentlig utkjøp av areal i begge alternativer trolig er med overlegg fra
Byplankontorets side for at de to alternativene skal fremstå som nesten like
dyre, slik at politikerne da
letter vil sluke agnet og velge åpen
bekk.
Velforenings forslag
til kompromiss gir en fullgod løsning for alle parter
·
Nåværende grunneiere beholder eiendomsretten - sparer
kommunen for store kostnader ved ekspropriering
·
Kommunen får tinglyst rett til adkomst med anleggsmaskin
·
Bygningsrådet opprettholder Bystyrevedtaket 21.11.2013 og
sparer kostnader ved anlegg og vedlikehold av bekk.
|